Satanistiske vers er ikke bare en bok av Salmand Rushdie, det er opprinnelig betegnelsen på Koranvers som senere ble tilbakevist; Mohammed sa en gang at man kunne tilbe noen av de Mekkanske gudinnene, men så trakk han det tilbake og sa at Satan hadde hvisket dem i øret hans, og at man visst bare skal tilbe en gud likevel.
Da de første menneskene oppdaget at man kunne melke buskapen sin fant de også ut at mennesker fra naturens side er laktoseintolerante. Derfor oppfant de yoghurten, som inneholder mindre laktose enn vanlig melk.
I følge den Shari'a er det to seksuelle forhold som er legale, og hvis utfall (barna) har juridiske rettigheter, for eksempel krav på arv; mann-kone, og mann-slavinne. Merk at det må være mannens egen slavinne for at forholde skal være legalt.
Nasser var den første etniske egypteren som styrte Egypt siden Ptolemaios XV, som levde til 30 før vår tid.
Vi skriver innenfor fagområdene arkeologi, historie, religion og sosalantropologi.
Kommentarfunksjonen er til for å brukes, spør hvis du lurer på noe, og så svarer vi så godt vi kan.
4. mars 2008
Fun facts II
10. februar 2008
Teller
Hvis du tar deg en tur i et av landene i området rundt Israel og Syria vil du sannsynligvis legge merke til at det stikker opp hauger både her og der, noen med byer på, og noen uten. En sånn haug kalles 'tell', 'tepe', 'choga' eller 'höyük', og ble til fordi stenalderens mennesker i Midtøsten ikke var så glade i å flytte. Når noen hadde laget en landsby ble de værende der. Akkurat der. De bygde husene sine av soltørket leire, og husene hadde en levetid på 50-100 år. Når huset ramlet sammen jevnet de bare ut grunnen og bygde nytt rett oppå. Når mennesker har gjort det i tusenvis av år blir alle de ødelagte husene til slutt til en ganske høy haug, og en drøm for arkeologer å grave i.
Kenan Tepe, TyrkiaJeg har laget en beskrivelse av hvordan man lager en tell, for de av dere som ikke skjønte min eminente forklaring;
10. januar 2008
Fun facts
Darfur ligger i Sudan på grensa til Chad, dvs midt i Afrikakartet, og er omtrent like stort som Frankrike.
Iran er det eneste landet i verden der en statlige islamisering har kommet fra folket.
Islamistiske grupper er de eneste som driver terror globalt (er det rart folk er redd for muslimer, liksom?)
Den vanligste dødsårsaken i Darfur er nyresvikt, man får det av å drikke vannet der.
Da ayatolla Khomeini fikk makten i Iran senket han lovlig ekteskapsgrense for jenter til 9 år.
Det er forbudt å gi flyktningene fra leirene i Libanon materiale til å bygge hus. Det er også forbudt å utvide leirene, noe som gjør at de bygger ut i høyden, med de materialene de klarer å få tak i. Husene blir ganske ustødige av det.
I middelalderen var det vanlig at europeiske munker lærte seg arabisk for å få tilgang til tekster om gresk filosofi, siden europeere ikke har hatt vett på å ta vare på sin egen kultur-, vitenskaps- og filosofihistorie.
Kvinnebevegelse i Iran
Da sjahen moderniserte Iran skapte han stor misnøye i landet, fordi han gjorde endringene over hodet på folket sitt. Han favoriserte en liten gruppe mennesker, han gav internasjonale selskaper fortrinnsrett over nasjonale, han håndterte landets økonomiske problemer dårlig og han reformerte blant annet familielovgivningen etter en mer vestlig modell, endringer som kom brått og uønsket på den jevne iraner.
I 1978 hadde man store anti-sjahdemonstrasjoner (se Persepolis. Filmen altså), og etter hvert overtok ayatholla Kohmeini, som ble mottatt med åpne armer av den iranske befolkningen, og som skulle gjennopprette de islamske lovene i landet. Islameringen av lovverket påvirket kvinner i særlig stor grad; kvinnelige dommere ble sagt opp, hijaben ble obligatorisk, lovlig ekteskapsalder for jenter sank fra 18 til 9(!) år og mannen fikk monopol på å ta ut skillsmisse.
Dette var endringer som nok til en viss grad var ønsket av folket, men hvor store endringene faktisk ville bli gikk ikke opp for de iranske kvinnene før det var for sent. Heldigvis for den iranske kvinnebevegelsen har kvinnen en viktig symbolsk funksjon i Iran, noe som også styrker kvinnebevegelsen. Det viktigste middelet i kampen for flere rettingheter er tolkninger av Hadith (Tradisjonene) og Koranen, for å vise at islam er grunnleggende kvinnevennlig. De prøver også å få endret standarekteskapskontrakten som benyttes ved de fleste ekteskapsinngåelser, slik at den blant annet skal garantere kvinner rett til å fullføre utdannelsen sin.
Kvinnebevegelsen i Iran ser på Fatima (Profetens yndlingskone) som sitt ideal, og mener hun var islams første feminist. Vestlige kvinnebevegelser, på den annen side, har de ikke så mye til overs for; de fleste oppfatter vestlig frigjøring som noe negativt, og ønsker å finne sin egen vei til frigjøing, en vei som ikke inkluderer retten til å blotte lårene eller ha sex med hvem de vil.
Sunni og shi'ia
Da jeg gikk på skolen og hadde religionsundervisning hadde jeg alltid inntrykk av at sunni- og shi'iaislam oppstod rett etter at Profeten døde, fordi de ikke ble enige om hvem som skulle bli kalif. Shi'iaene ville at Ali, profetens fetter og svigersønn skulle bli kalif, mens sunniene heller ville ha Abu Bakr, og så ble de sure på hverandre og bestemte seg for å ikke være en del av samme retningav islam lenger. Det som alltid forvirret med ved denne historien var at sunniene har Ali som sin fjerde kalif. Hvis de anerkjente Ali som nummer 4 i rekken, hvorfor slo de seg ikke sammen og ble venner igjen da, når de hadde samme kalif igjen?
Feilen ved denne historien er selvfølgelig ikke at muslimer er så langsinte at de aldri kan bli venner med noen de først har blitt uvenn med, men at det norske skolesystemet er så opptatt av å komme seg for gjennom de 'uinteressante' delene av pensum sånn at vi kan begynne å konsentrere oss om Norge igjen, og at de har forenklet hele historien for at den skal være enkel å forstå og rask å gå igjenom.
I virkeligheten oppsto ikke de to retningene slik vi kjenner den i dag før nesten 200 år etter at Muhammed døde. Rundt 800 oppsto shi'ismen som en retning blant mange retninger, og i perioden mellom 900 og 1000 gikk fra å være en tankeretning blant mange til å bli en organisert realitet med egne minnedager, autoriteter og ritualer. Det var også på denne tida mangfoldet av forskjellige tankeretninger av islam samlet seg i de to leirene sunni og shi'ia.
Det skal sies at slaget ved Siffin i 657, der Ali ble drept, er viktig i shi'isk teologi, og at de regner dette som sin opprinnelse, men det er fortsatt ikke historisk korrekt.
27. oktober 2007
Palestinske flyktninger i Libanon
Det er ikke så mange som bryr seg om palestinske flyktninger utenfor Vestbredden og Gaza, men de finnes de også. I Libanon utgjør palestinske flytninger nesten 10% av folketallet, men i stedet for å integrere dem inn i samfunnet er de fordelt over 12 flyktningeleirer, der den største har rundt 70 000 mennesker, og den minste rundt 3000. Offisielle tall sier at det finnes rundt 400 000 palestinske flyktninger i Libanon, sannheten er nok at det er nærmere 2-300 000. De blir visst ikke telt så ofte. På verdensbasis regner man med at det er rundt 400 millioner palestinske flyktninger.
Palestinske flyktninger er ikke inkludert av FNs vanlige organ for flyktninger, de har sitt eget flyktningeorgan; UNRWA, men UNRWA har bare et materielt mandat, dvs ansvar for å sørge for mat, utdanning og helsetilbud til flyktningene, og ikke hverken politiske, sosiale eller juridiske mandater som kunne sørget for en bedring av situasjonen.
Palestiske flyktninger lever forskjellig i forskjellige land. I Jordan får de stort sett statsborgerskap, og i Syria får de en del sivile rettigheter som for eksempel rett til utdanning, arbeid og helse. I Libanon derimot får de hverken statsborgerskap eller sivile rettigheter. De har ikke rett til utdanning eller helsetilbud, og får ikke bevege seg ut av flyktningeleirene med mindre de har gyldig identifikasjon, og veldig mange yrker er stengt for dem.
Sjansen for at disse flyktningene får komme tilbake dit de kom fra er ganske liten, for stedene de bodde er nå blitt til israelske bosetninger. Forsvinnende få får komme tilbake på familiegjenforening, men de fleste har liten sjanse for å noen gang få vende tilbake.
Staten i Libanon driver likevel en aktiv antiintegrering av palestinske flyktninger. Hvorfor gjør de egentlig det? Burde ikke de arabiske statene være interessert i å støtte de flyktningene som Israel har drevet ut av sitt eget land? Burde de ikke tenke som så at siden de ikke får reise hjem bør de behandles bra der de er nå? En av grunnene er at hvis man gir palestinske flyktninger sivile rettigheter (noe mange libanesere oppfatter som en mellomstasjon før man gir dem fullt statsborgerskap) løser man et kjempeproblem for Israel, ettersom de mens de er flyktninger fortsatt har rett til å reise hjem. Hvis palestinske flyktninger blir libanesiske statsborgere trenger jo ikke Israel bekymre seg for dem mer. Dessuten tjener isolasjonen av palestinerene til å tvinge dem til å beholde sin palestinske identitet.
Et annet viktig element er Libanons politiske system. Det er et multireligiøst system, og hvis 300 000 sunnimuslimer plutselig fikk statsborgerskap kunne det vippet balansen. Mange libanesere lever også under inntrykket at palestinerene er ganske farlige, at flyktningeleirene er fulle av gale mennesker med geværer, og da er det kanskje ikke så rart at de ikke vil ha disse inbildte galingene løpende rundt og skremme vanlige libanesere.
Nå burde jeg sikkert presentert en løsning på problemet, men det har jeg ikke. La meg komme tilbake til det om 5 år eller så, da kan jeg sikkert løse hele Israel-Palestinakonflikten og redde alle flyktningene i hele verden.